I 2025 er det 300 år siden Norges første tvillingfyr ble tent på Markøy og Lindesnes.
Men historien med fyrlys på Neset begynte allerede i 1655. Da mottok Povel Hansøn, kjøpmann og borger av Kristiansand, sitt kongelige privilegium til å drive et fyr på Lindesnes.
Fyret skulle finansieres med fyrskatt innkrevet fra sjøfarende
i alle havner fra Bohuslän til Bergen.
Fyret ble tent 27. februar 1656. Det var et enkelt fyrlys bestående av 30 talglys i toppen av et tretårn. Fyret ble egentlig bygget
for kullbrenning, men kullet skal ha tatt slutt allerede under forberedelsene til tenningen.
Mens man ventet på kullforsyning fra England, brant talglysene
i fyret hver natt frem til 10. april. Da det atter ble tent i 10. august var det brennende kull som lyste opp i nattemørket og markerte landets sydspiss for de sjøfarende.
Men fyrgleden var kort, allerede den 6. oktober mottok
Povel Hansøn en befaling fra kongen: Som følge av klager over ”fyrlysets usynlighet for de sjøfarende” skulle fyret slukkes inn til videre. Det ble mørkt, og mørket varte helt frem til 1725.
I 1610 ga Peder Clausson Friis denne beskrivelsen av Norges sydspiss: ”Dette Næs vide alle sjøfarende Folck i dette Vesterhaff at sige aff, thi aff det hafue de Landekiending her under Iandet, oc derfra oc derefter vide de at sætte deris Koes til andre Lande, oc er dette Næs den allersønderste Ort i Norrig ... ”