I 1720 ble det formelt vedtatt å opprette et tvillingfyr på Lindes- nes. To lys skulle gi de sjøfarende sikker landkjenning. De fyrene man fryktet forveksling med: Skagens odde, Færder i Oslofjor- den og Kvitsøy ved Jæren hadde hvert sitt enkle lys.
Privilegiet for fyrdrift på Lindesnes tilfalt Jørgen Michelsen Bornholm. Han var borger av Strømsøe (Drammen) og en forretningsmann med flere interesser. Han drev blant annet et saltkokeri og han var reder.
Han hadde mistet ei skute ved Lindesnes og visste hvor farlig farvannet var. Han ønsket derfor på nytt å skape fyrlys på Neset.
Bornholm gikk grundig til verks og samlet underskrifter
fra skippere i nordeuropeiske havner. De ble brukt i hans argumentasjon for å bli fyrforvalter på Lindesnes. Han ville bygge to 60 fot høye tårn for å gjøre lysene synlige for de ”søfarende, når de i stormende mørkt veir søger landet”.
Han regnet også ut hva alle forlisene ved Neset kostet staten. Av fyrdriftens inntekter skulle 1⁄4 gå til Kongen. Han lovet dessuten å gi 50 riksdaler i året til driften av Kongsberg kirke.
Etter en befaring i februar 1723 med lokale loser ble Markøy og Hammerberget på Lindesnes valgt som fyrplasser.
Da fyrene ble tent den 1. februar 1725, var det uten de 60 fot høye tårnene. Anlegget bestod av to åpne fyrgryter plassert rett på fjellet.
Bornholm laget også et kart over neset som viser de to fyrene (nederst til venstre).
For å kunne drive fyrene hadde Bornholm folk boende på Neset og Markøy. De fyrte opp med ved hver eneste kveld og fylte på med steinkull hele natta så bålene holdt seg glødende helt til sola sto opp.
Det ble bygget boliger, brygger, uthus og kullhus. Fyrene lyste fra 10. august til 10. mars. Kull ble fraktet ut med båt fra Selør, Korshavn eller Svinør. Fem mann i tillegg til oppasserne og deres familier bar kullet i kurver opp til toppen og kullfyrene. Bæringen var slitsom, og det var både langt, tungt og bratt.
Fyrgrytene var umettelige. Bornholm må ha drevet fyrene tilfredsstillende, både økonomisk og teknisk. I 1742 ble privilegiet forlenget for nye 20 år.
I 1759 døde Jørgen Michelsen Bornholm, ugift og barnløs.