Da Markøy ble slukket i 1844, var det et av de første fyrlysene som ble lagt ned i Norge. Det lukkede kullblussfyret, som man fortsatt ser ruinen etter, fikk stå til nedfalls helt frem til 1969. Da kom en gruppe med franske og norske studenter til øya og utførte restaureringsarbeider på ruinen. De satte den ganske medtatte fyrbygningen i bedre stand, men det ble brukt noen materialer som ikke var originale, blant annet sement og lecablokker.
På denne tiden ble det og montert et slakt pyramidetak over ruinen og dette har bidratt til å beskytte mot fukt og frost- sprengning. Fyrvokterne på Lindesnes fyr har jevnlig kalket og ettersett fyrruinene på Markøy og Lindesnes.
21. juni 2019 ble foreningen Markøy fyrs venner stiftet. Foreningen skal jobbe for å tilbakeføre/restaurere Markøy fyr. Målet er å gjenskape Kullblussfyret slik det var mellom 1822 og 1844. I 2025 har foreningen fått laget en kopi av en fyrgryte. Denne skal plassere ved kullblussfyret.
I 1915 ble et nytt tårn i støpejern satt opp på Lindesnes. Linseapparatet og støpejernsringen (etasjen under) fra 1854 ble flyttet over på det nye tårnet og står der fortsatt.
I 1920 ble maskinhuset ved siden av tårnet satt opp. Der ble tåkesignal montert. Fram til 1950-tallet var det en tåkesirene, men deretter en kraftig diafon.
Under 2. verdenskrig ble fyret okkupert og et lite kystfort med fire kanoner og flere vaktposter ble bygget. De tyske soldatene bygget en utkikkspost på kullblussfyret. Allerede i 1943 ble kanonene fjernet. En stor radar ble satt opp og Lindesnes skulle først og fremst overvåke havet utenfor.
Lindesnes fyr er et av Sørlandets mest populære besøksmål opp til 100 000 mennesker kommer dit hvert år.
Lindesnes fyrmuseum er en del av Kystverkmusea, Kystverkets etatsmuseum, som ledes fra Lindesnes.
Hver natt roterer fyrlinsa rundt og kaster lys utover havet. Et blink hvert 20 sekund forteller de sjøfarende at det er Lindesnes fyr de ser.