Biologisk mangfold

I det tidligere jordbruket ble utmarka brukt til beiting og sanking av fôr. Åkrene ble gjødslet med beitedyrenes møkk fra utmarka. Både i utmark og innmark ble floraen påvirket av denne driftsmåten.

På Penne og Jølleheia finner vi rester av dette gamle, kulturavhengige, biologiske mangfoldet.

I området er det registrert bortimot 220 ulike karplantearter. Dette mangfoldet finnes først og fremst i teiger som har vært driftet kontinuerlig og uten bruk av kunstgjødsel. Marka av Eliette på Penne er et godt eksempel på en slik teig.

Marka av Eliette er registrert som en regionalt viktig naturbeitemark og inneholder mange stedegne kulturavhengige arter.

Her vokser planter som kamgras, hanekam, duskstarr, dunhavre, kvitmaure, flekkmarihand og nattfiol. Artene forteller at det har vært slått og beitet i århundrer. Langs steingjerder og i utkanten av de rydda teigene kan en treffe på verdifull kulturmarksflora som dette.

Grov nattfiol.

Hanekam.

Flekkmarihand.

Kjempehøymol.

I plantefredningsområdet på Vere har den sjeldne KJEMPEHØYMOLEN en av sine få bestander i Norge. Fra 1882 fram til rundt 1970 var arten kun kjent fra denne lokaliteten. Planten står på rødlista, og er vurdert som sårbar. Jorda på Vere har blitt tørrere de siste årene grunnet drenering i de bakenforliggende områdene. Dette er et problem for kjempehøymolen, da den trives best i næringsrike sumpområder.