Gadrdur er granna sættir

Gulatingsloven fra ca. år 1000 formulerte overskriften, som betyr at gjerde skaper fred mellom naboer. Loven ble etterfulgt av Magnus Lagabøtes landslov på slutten av 1200-tallet og fastsatte prinsippet «en hver freder sin jord». Den som eide innmarka fikk da ansvar for å holde beitedyra ute.

I 1860 kom loven om «Jords fredning». Da ble prinsippet snudd på hodet. Husdyreieren fikk nå ansvar for gjerder, men kunne kreve at naboen dekket halvparten av utgiftene til gjerdehold.

Dagens gjerdelov fra 1961 er ikke avgrenset til å gjelde jordbruket, men er en generell lov som gjelder alle typer eiendommer. I forhold til husdyr og beite er det fortsatt hovedprinsippet fra 1860 som gjelder, “en hver får passe sine dyr”.

I Norge bygger dagens gjerde- og beitelovgivning på vår eldste lovhistorie. Lover og regler for gjerder og gjerdehold har vært et viktig bidrag til å skape fred mellom naboer og bygdelag. Gjerdene har og lagt til rette for at bønder har utnyttet naturens ressurser.

Enkelt steingjerde mellom Nordberg og Vere - før og etter Arbeidet utført av Reinert Kjølleberg og Geir Skeime

Kistemur på Jølle - før og etter. Arbeidet utført av Tore Mikalsen.

«garður er granna sættir»

gjerde skaper fred mellom naboer Gulatingsloven fra ca. år 1000