Teigdeling og utskiftninger

Få plasser i landet ble teigdelingen så omfattende og komplisert som på Lista. Klyngetun og mange små teiger gjorde det vanskelig å modernisere jordbruket. Eiendomsgrensene måtte endres før nye driftsformer, maskiner og redskaper kunne tas i bruk.

Spesielt på 1700-tallet økte antall gårdsdelinger på Sørlandet. Mindre barnedødelighet og bedre helse gjorde at folketallet vokste. Arv og eierskifter delte derfor innmark i stadig flere
og mindre teiger. Alle skulle ha sin del, både av den gode og den dårlige jorda. Andre rettigheter som tilgang til sjøen måtte også fordeles. Resultatet av dette var lange, smale, teiger som strakk seg ned mot fjæra.

Utskiftning har lange tradisjoner i Norge.
På Lista ble dette gjennomført i stor skala på 1800-tallet. Klyngetun ble oppløst, hus flyttet, grenser justert og steingjerder revet. Dette muliggjorde en mer effektiv drift.

På Vest-Lista skjedde ikke utskiftninger
i like stor grad, og større deler av det gamle landskapet er bevart.

«Gjerdene skar ruter på kryss og tvers i landskapet, og minnet om merker etter kniv i en fløtekake.»

Sitat hentet fra Svensken av Arne Espelund