«Har du ei geit og ei myr, så trenger du ikke å sulte»
Dette gamle ordtaket forteller om hardt arbeid og mye strev. I skogløse områder var myra en kilde til livsnødvendig brensel. Torv ble også brukt til gjødsel, som strø for husdyr og som byggemateriale.
Torvklatting på Mebergsmyra 1942.
Torvskjæring og bruk av torv til brensel har lange tradisjoner. For 2000 år siden besto store deler av Europa av myrland og torvheier. Behovet for brensel var stort, og torv ble tatt
i bruk som dette.
Grunneierne på Lista hadde sine torvteiger,
nøye lagt ut med snor i grensene. Rettighetene til å skjære torv kunne kjøpes og selges. Brenntorv ble skåret med torvspade sen vinter eller tidlig vår, og deretter stablet til tørking. Gode myrer gav også godt beite for buskapen. Mange steder slo man gress på myra, og etter hvert ble flere myrer dyrket opp.
“Ei god klattekjerring er mye verdt”.
«Heiernes Brændematerial er hovedsakelig Torv og Lyng, kun for en ringe Del “Fletteved” (Egeved som Barken afflettes om Sommeren). I de smaa Torvmyrer, der findes overalt i heierne, sees i Sommertiden en Utallighed av smaa Stabler av Skaaren Torv og Torvlager, der er opstillede for at tørres i Solenn for senere at hjembæres til Vinterforrad. Med Lyng forsyner man sig derimot efterhvert, da den milde Vinter næsten til enhver Tid tillader Lyngsamlingen.»
Constantius Flood. 1875