Kystlynghei

Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng. Dette kulturlandskapet har blitt formet gjennom rydding av kratt og skog, med beite, lyngbrenning og lyngslått. De første sporene etter lyngheibrenning er over 4000 år gamle.

På Jølleheia har det vært kontinuerlig lyngbrenning og beiting av storfe og småfe. Tore Mikalsen holder denne tradisjonen i hevd.

Det må brennes jevnlig for å holde dette landskapet i hevd. Lyngbrenningen hindrer gjengroing, og gjør at nye og næringsrike røsslyngplanter kommer opp. Røsslyng har fôrverdi gjennom hele året. Derfor kan lyngheiene brukes som utmarksbeite både senhøstes og vinterstid.

Kystlyngen på Jølleheia er av nasjonal verdi. Her drives tradisjonell kystlyng- drift. Området svies regelmessig og beites av storfe og sau. Dette er den største sammenhengende kystlynghei på Lista, stor også i nasjonal sammenheng.

Røsslyng.

Oseas Hansen med en lyngbør. Åmdal, Lista 1936. Foto: Anna Grostøl / Norsk Folkemuseum.

---

Røsslyng (Calluna vulgaris)

Røsslyng finnes over hele landet, men trives best i fuktig, mildt kystklima på næringsfattig, skrinn jord. Planten er grønn hele året og har dermed vært viktig som vinterbeite. Hvis den får for mye næring i form av nitrogen vil andre planter konkurrere den ut.