Å gå på mågestronna

Det å gå på mågestronna, å drive måkejakt, var vanlig på Lista frem til andre verdenskrig. Jakten foregikk fra små steinborger i strandsonen, kalt måkestille. Fangsten var et kjærkomment bidrag til ferskt kjøtt i husholdningen.

Mange var lidenskapelig opptatt av denne jaktformen. Voksne menn kunne være travelt opptatt med arbeid på gården. Men når det smalt på mågestronna var det bare å gripe børsa og løpe avgårde. Måkeskytterne lå i skjul og skjøt fra måkestillet. Fuglene ble lokket mot stillingen på ulike vis, blant annet ved å vifte med avhugde måkevinger. Dette kaltes å «blekke».

Når måkene var skutt og i hus ble alle ressurser utnyttet. Fjæra gikk i en sekk og duna i en lerretspose. Måkekjøttet kunne både stekes og spekes, og måkesuppe var en alminnelig og verdsatt rett. Når fangsten var god ble det mer kjøtt en det en hadde bruk for, og kjøttet salta i tønner. Rester etter måkestiller finnes en rekke steder langs kysten av Lista.

Det fantes innviklede interne regler for hvordan jakten skulle utøves, med egne begreper som “eierskot” og “bonk”.

Eierskotet, retten til å skyte først, tilhørte den som først kom til måkestille. Når denne hadde avfyrt et skudd var det neste sin tur, forutsatt at denne hadde ankommet stillingen før skuddet ble avfyrt.

Hvis eierskotet bommet på måken kunne alle bonke, det vil si skyte på den samme måken uten at det telte i rekkefølgen.

God fangst fra mågestronna 1938.

Voksne menn kan stå
i den travleste onnen,
men hører de
«det smeller på mågestronna»,
kaster de alt
og legger i vei med børsa.

Måkestille fra Listastrendene.